Farens deltagelse i hjemmet er en sentral del av nåtidig norsk likestillingsdebatt. Samtidig har vår forståelse av farens tilknytning til hjemmet i tidligere tider vært mangelfull og ofte preget av myter. Hjemmet har vært forbundet med moren i vår bevissthet. I denne artikkelen argumenteres det for at i det som skrives om hjemmet, familien og ekteskapet i Norge i perioden fra 1850 til 1920, er faren nesten like viktig som moren, men med andre oppgaver og med en annen betydning enn henne. Faren er definert som en person som eksisterer både for familien og i familien.