kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Mari Teigen, forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning

Søk på nettstedet hos Google

Politisk entydighet og sosial differensiering. En komparativ studie av skandinavisk «statsfeminisme»

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2003–2004
Støttebeløp:
1.659.000

Prosjektet har undersøkt statsfeminismens gjennomslagskraft som teoretisk begrep og politisk holdningsprosjekt. Dette har blitt gjort gjennom analyser av holdning til likestilling og normative drøftinger av det norske likestillingsprosjektet i en skandinavisk kontekst. Et av funnene er at dagens unge menn og kvinner opplever likestillingssituasjonen svært ulikt.

I første del av prosjektet studeres likestillingspolitikken som teoretisk og normativt prosjekt. Sentralt i denne delen er analyse av holdninger til likestilling på toppnivåene i det norske samfunnet. Mer enn 1700 ledere i næringsliv, forvaltning, politikk, kulturliv, forskning og medier har blitt intervjuet. Bare deler av partipolitikken, organisasjons- og kulturlivet viser unntak fra regelen om at menns posisjoner også er maktens posisjoner. Et hovedspørsmål er hva mannsdominansen betyr for hvordan likestillingen tar form som institusjonelt forankret politikk, og hvilken betydning mannsdominansen har for de prioriteringer som blir gjort. En hovedkonklusjon er at likestillingsmålsettinger ofte må vike i forhold til andre hensyn som tillegges større vekt, for eksempel i lønnspolitikken, i forhold til familiereformer eller i spørsmål om lik rett til lik deltakelse. Innenfor denne delen av prosjektet inngår også empiriske analyser av spenninger i likestillingspolitisk oppslutning mellom elite- og befolkningsutvalg. Disse sammenligningene avdekker relativt store kjønnsforskjeller i oppslutning om likestilling, både i eliten og i befolkningen som helhet.

Videre i prosjektet inngår en sammenlignende analyse av norsk og svensk likestillingsdebatt. Analysen viser at til tross for at toppledere i begge landene deler en allmenn, om enn diffus, tilslutning til likestilling, er det betydelige forskjeller i forståelser av hvorfor menn dominerer i toppstillinger. Mens norsk likestillingsdebatt har feste i en individorientert forståelse av at mangelen på likestilling først og fremst skyldes at kvinner velger tradisjonelt, er svensk likestillingsdebatt sterkere preget av en mer konfronterende kritikk av patriarkalske strukturer og likestillingsmangler. Dette avtegner seg i holdningsmønstre på elitenivå, hvor avstanden er særlig stor mellom svenske kvinner og norske menn. Svenske kvinner på elitenivå mener at mangel på likestilling særlig skyldes at kvinner diskrimineres og ekskluderes. Mens ditto norske menn mener at mangel på likestilling først og fremst skyldes kvinner valg. Enigheten er størst mellom norske kvinner og svenske menn, som mener at mangel på likestilling på toppnivåene både skyldes kvinners valg og ekskluderende mekanismer.

I en tredje del studeres endringer over tid i den norske befolkningens likestillingsorientering. En tidsserieanalyse av endringer i holdning til likestilling fra 1985 til 2005 viser relativt store endringer i menns og kvinners holdningsmønstre. I 1985 var omlag halvparten av menn og kvinner enige om at «likestillingen bør føres videre». Blant kvinner har oppslutningen økt til to tredeler. Blant menn er oppslutningen om likestilling stabil. Mellom menn er det også viktige forskjeller. Stadig flere av de eldste mennene svarer at likestillingen bør føres videre, mens blant unge menn har tilslutningen falt kraftig. For tjue år siden mente halvparten av de yngste mennene at likestillingen bør føres videre, det er det bare litt over en fjerdedel av unge menn som mener i dag. Analysene bekrefter at det har skjedd en klar polarisering i synet på likestilling. Dagens unge menn og kvinner opplever likestillingssituasjonen svært ulikt.

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet