kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Kari Skrede, forsker, Statistisk sentralbyrå

Søk på nettstedet hos Google

Likestilling og fruktbarhet. Har foreldres bruk av fødselspermisjon og kontantstøtte betydning for videre barnefødsler?

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2005–2007
Støttebeløp:
1.150.000

I de siste tiårene har det vært en sterk fokusering på barnefamiliers strategier for å kombinere jobb og barn. Har foreldres valg av strategi innvirkning på hvor raskt de får flere barn? Kontantstøttemottakere får barn tettere, i følge forskerne på dette prosjektet.

Prosjektet har sett på sammenhengene mellom bruken av fødselspermisjon og kontantstøtte og videre barnefødsler blant ett og tobarnsforeldre i Norge. Analysene er basert på registerdata fra Statistisk sentralbyrå over alle par som har fått barn i perioden 19932004.

Det er forskjeller i hvem som mottar kontantstøtte og hvordan det påvirker om og når foreldrepar får flere barn. Det er i hovedsak foreldrepar hvor mor har lavere utdanning og inntekt som mottar kontantstøtte. Generelt er det en positiv sammenheng mellom bruk av kontantstøtte og videre barnefødsler, hvor de som mottar kontantstøtte får neste barn raskere enn de som ikke mottar kontantstøtte. Blant foreldrepar hvor mor har lavere utdanning og inntekt er det nesten utelukkende kontantstøttemottakere som får barn nummer to raskt (innen 2 år etter første barn). Par hvor mor har høyere utdanning og inntekt, får i utgangspunktet barna tettere (som en følge av at de starter senere), og det er mindre forskjeller mellom mottakere av kontantstøtte og ikke-mottakere i hvor raskt barna kommer. Innen denne gruppen får imidlertid også kontantstøttemottakere barna raskere enn de som ikke mottar kontantstøtte. 

Foreldrenes deling av fødselspermisjonen kan gi en indikasjon på likestilling i familiesfæren i tiden etter fødsel. Analyser av mors og fars bruk av fødselspermisjon og videre barnefødsler i Norge og Sverige viser en positiv sammenheng mellom fars bruk av fødselspermisjon og videre barnefødsler. Sammenhengen synes å være noe sterkere i Norge enn i Sverige. I Norge er det imidlertid flere fedre som ikke bruker fødselspermisjon enn i Sverige. Norske mødres bruk av permisjonsordningen viser at de som ikke tar permisjon og de som tar lengst permisjon, får barn nummer to og tre raskere enn de som tar kortere permisjon.

Det er viktig å understreke at prosjektet ikke har sett på kausale sammenhenger mellom familiepolitikk og fruktbarhet, og kan derfor heller ikke trekke konklusjoner om hvorvidt bestemt bruk av ulike ordninger fører til høyere fruktbarhet. Resultatene må ses som en beskrivelse av sammenhenger mellom ulikt foreldreskap og videre barnefødsler. Dette innebærer at sammenhenger vi finner sannsynligvis mer er en seleksjonseffekt enn en kausaleffekt. Det kan for eksempel være en viss type fedre som velger å delta aktivt i barneomsorgen og å få mange barn, eller det kan være en viss type mødre som velger en mer tradisjonell kjønnsdeling av barneomsorgen og som også får mange barn.

Analysene viser at par responderer i forhold til familiepolitiske ordninger. Selv om det ikke er mulig å si at ulike ordninger øker fruktbarheten, tyder variasjonen i fruktbarhetsatferd på at par innordner seg i forhold til de velferdsordninger som er tilgjengelige.

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet