kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Ann Therese Lotherington, forskningssjef, Norut

Søk på nettstedet hos Google

Mangfoldig likestilling i familiesfæren? Virkninger av norsk mangfolds- og likestillingspolitikk

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2006–2007
Støttebeløp:
1.550.000

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartner:
FEMM-nettverket
Nettsted:

Forskerne på dette prosjektet spør: Hvordan gjenskapes ideen om «likestilling i familien» som en nasjonalitetsmarkør i mangfoldspolitikken? Og bidrar norsk-russiske ekteskap til større mangfold når det gjelder måter å være norsk på?

Likestillingspolitikken bygger på likhetsidealet, etterkrigstidens fundament for norsk samfunnsbygging og nasjonal selvforståelse. Utviklingen i retning av et mer mangfoldig samfunn, med innvandring som den viktigste faktoren for vekst i befolkningen, utfordrer likhetsidealet. Mangfoldspolitikken skal møte denne utfordringen og den har som mål å skape et samfunn som ivaretar enkeltindividets rett til å være annerledes, tenke annerledes enn flertallet og velge levemåte fritt. Den vil skape en ny nasjonal selvforståelse som samsvarer med befolkningssammensetningens mangfoldige karakter, med aksept for at det er mange måter å være norsk på. Prosjektet hadde den tilsynelatende motsetningen mellom de to politikkområdene som sitt utgangspunkt.

Som metode ble det gjennomført dybdeintervjuer med blant annet samisk-norsk-russiske ektepar/familier og russiske kvinner i transnasjonale ekteskap. Et viktig resultat fra prosjektet dreier seg om samproduksjon av norskhet og kjønn. Det handler om at norskhet ikke kan forstås i seg selv og kontekstløst. Norskhet blir til i relasjon til noe. Forskerne har sett at norskhet snakkes fram som et motstykke til russiskhet med relasjonene mellom kvinner og menn i familien som en sentral forskjell. Det er måten de russiske kvinnene forholder seg til sine ektemenn på som forteller at de er blitt mer eller mindre norske. Dermed gjør de kjønn samtidig som de gjør norskhet, og kjernefamilien er arenaen der dette skjer. De russiske kvinnene framstiller seg selv med utgangspunkt i forholdet til ektefellen. Relasjon til barn og foreldre gjøres bare av og til relevant. Representasjonen av selve ekteskapet som likestilt blir avgjørende for anerkjennelsen i det norske samfunnet. Det er langt viktigere enn å ha matpakke med brunost eller like å gå på ski.

Den norske politikken har effekter for relasjonene i kjernefamilien uten at klassiske virkemidler som lover, reguleringer eller økonomiske tiltak settes i verk. I stedet handler myndighetene ut fra de russiske kvinnenes vilje, på deres situasjon og på omgivelsene. Myndighetene har evnet å skape forbindelser mellom politiske målsettinger om likestilte familier og samfunnets begreper om at det likestilte samlivet er det gode samlivet. Bildet av Norge som et kjønnslikestilt samfunn møter de russiske kvinnene når de kommer til landet. Det blir en basiskunnskap de tar med seg og forholder seg til i sine samliv. For noen representerer likestillingsdiskursen en ressurs i arbeidet med å skape seg sin norske identitet. For andre representerer den derimot en trussel om manglende anerkjennelse dersom normene for den normale, gode kjernefamilien ikke repeteres.

Gjennom samproduksjon av norskhet og kjønn i kjernefamilien bidrar de russiske kvinnene til reetablering av etablerte normer for norskhet. Slik transformeres de raskt fra innvandrere til nordmenn, som er et politisk mål, men de bidrar ikke til et annet politisk mål, nemlig mangfoldiggjøring av hva det vil si å være norsk. I styringen av russiske ekteskapsmigranters etablering av norskhet har det likestillingspolitiske regimet fått forrang foran det mangfoldspolitiske. Slik opprettholdes kjønnslikestilling som en grunnleggende verdi i det norske samfunnet.

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet