kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Berit Gullikstad, forsker, NTNU

Søk på nettstedet hos Google

Likestilling - en grense mellom oss og dem?

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2005–2008
Støttebeløp:
2.660.500

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartner:
FEMM-nettverket
Nettsted:

Kan man være «norsk» uten å være «likestilt»? Og hva menes egentlig med «likestilling»? Forskerne retter fokus mot hvordan etnisitet, kjønn og seksualitet kan eller må «gjøres» og blir gjort i dagens Norge for å bli plassert i kategorien «norsk». Kan oppfatningen av det norske samfunnet som kjønnslikestilt skape kulturelle skiller mellom det som er «norsk» og det som er «ikke-norsk»? Prosjektet undersøker hvordan kategorier veves sammen, hvordan grenser mellom kategoriene trekkes og hvilke posisjoner og handlingsrom som er tilgjengelige for hvem.

Problemstillingene utforskes på arbeidsplasser som kan regnes som «gode eksempler», ettersom de ønsker å fremme likestilling, både mellom kjønnene og mellom majoritet og minoritet. For myndighetene er arbeidslivet et viktig strategisk felt, som ledd i politikken for å likestille kvinner og menn og for å integrere «innvandrere». For enkeltmennesker er arbeidslivet en viktig vei til å oppnå verdige liv; økonomisk uavhengighet, personlig tilfredsstillelse og utvikling, identitet og sosiale nettverk. Dermed blir arbeidslivet også en sentral arena for forhandlinger om hva som er mulig, ønskelig og gjennomførbart. Det er slike forhandlinger som undersøkes i prosjektet.

Arbeidsplassene som studeres er kommunale sykehjem, hvor omtrent halvparten av de ansatte har en etnisk minoritetsbakgrunn, og det er omtrent like mange kvinner og menn i de forskjellige stillingskategoriene. Forskerne har gjort kvalitative intervjuer med ansatte (i alle kategorier) og ledere, men har også studert tekster og gjort observasjoner. Omtrent en tredel av alle ansatte er intervjuet. I intervjuene snakker forskerne med de ansatte om arbeidsoppgaver og arbeidsdagen, om deres opplevelser og erfaringer, samt om relasjoner mellom beboere, pårørende, kollegaer og ledere. I disse samtalene dukker det også opp fortellinger og snakk om likestilling, kjønn, etnisitet og seksualitet.

Virksomheter som ikke opererer med strukturelle skiller basert i kjønn og/eller etnisitet framstår som gode arbeidsplasser, særlig for «innvandrere». Mange har negative erfaringer med et diskriminerende arbeidsliv i Norge. Men selv om det ikke er klare skillelinjer på en arbeidsplass, finnes det ekskluderende prosesser i organisasjonen. Mange inkluderes ikke i kategorien «norsk», men blir sett som «utlendinger» og til dels som «problematiske utlendinger». Forskerne finner at i kategorien «problematiske utlendinger» veves forståelser av kjønn, etnisitet, seksualitet og språk sammen med forståelser av hva god omsorg er.

Kjønnslikestilling kan være en sikring for god omsorg fordi det innebærer respekt for kvinner og det kvinnelige, men og en trussel hvis denne respekten faller bort. Likestilling blir på arbeidsplassene primært forstått som likhet. På den måten blir det mindre aksept for forskjellighet, noe som viser seg tydelig i et fravær av organisatoriske tiltak for å hindre diskriminering med hensyn til kjønn, etnisitet, seksualitet og språk. Samtidig foregår det et kontinuerlig meningsarbeid på grunnplan som utfordrer innholdet i kategoriene ’norsk’ og ’utlending’, ’kvinne’ og ’mann’.

Prosjektet har to deler:

Når likestilling blir ulikhet. Kjønn, etnisitet og seksualitet i arbeidslivet. 
Prosjektansvarlig postdok.stipendiat Berit Gullikstad, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.

Snakk om kjønn og etnisitet: analyse av samtaler i arbeidslivet. 
Prosjektansvarlig førsteamanuensis Ellen Andenæs, Institutt for språk og kommunikasjon, NTNU.

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet