kjonnsforskning.no

Prosjektledere

Anne Hellum, professor, Universitetet i Oslo og Hege Skjeie, professor, Universitetet i Oslo

Søk på nettstedet hos Google

Demokrati, religionsfrihet og kvinners menneskerettigheter

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2004–2008
Støttebeløp:
3.866.500

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartner:
Fra formelle til reelle rettigheter (FFRR)
Nettsted:
Samarbeidspartner:
FEMM-nettverket
Nettsted:

Problemstillinger i skjæringspunktet mellom likestilling, religionsfrihet og kvinners menneskerettigheter utgjør en brennbar tematikk både internasjonalt og innenfor nasjonalstatenes rammer, ifølge forskerne på dette prosjektet.

Dette fler- og tverrfaglige samarbeidet har hatt som ambisjon å etablere et kunnskapsgrunnlag for rettighetstenkning, rettighetspolitikk og politikk for demokratisk deltakelse i konkrete kontekster der kvinners rett til ikke-diskriminering står på spill. Prosjektet inkluderer blant annet analyser av kjønnsmodeller i monoteistiske religioner, avveining av religionsfrihet og likestillingsrett i nasjonal og internasjonal rett, den internasjonale utviklingen av reproduktive rettigheter, fortolkninger av hijab som religiøst/politisk symbol, nasjonal og internasjonal politikkutvikling for å bekjempe diskriminering og vold mot kvinner, samt deltakelse i folkevalgte organer og gjennom strukturer for organisert interessehevding. Kvinners grunnrettigheter er et felles utgangspunkt for samarbeidet, slik disse følger av prinsippet om demokratisk likhet, og er folkerettslig forankret gjennom internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

Prosjektet avsluttes høsten 2008.

Delprosjekter:

«Reproduktive rettigheter og religionsfrihet» 
Anne Hellum, professor, Universitetet i Oslo

Dette delprosjektets hovedtema er diskusjoner vedrørende kvinners reproduktive rettigheter og religionsfriheten. Retten til selvbestemmelse som omfatter rett til prevensjonsopplysning og fruktbarhetskontroll, nedfeller seg i artikkel 12 i kvinnekonvensjonen. Den favner om både tenåringsjenter og gifte og ugifte kvinner, men er blitt møtt med stor motstand fra religiøse stater og religiøse organisasjoner. Dette henger sammen med at kvinne- og barnekonvensjonens konstruksjon av kjønn, ekteskap, seksualitet og reproduksjon bryter med både katolisismens og islams kvinne-, ekteskaps- og familieidealer. Formålet med dette prosjektet er å foreta en rettslig analyse av forholdet mellom religionsfrihetsprinsippet og kvinners reproduktive rettigheter etter kvinnekonvensjonen.

«Menneskerettighetene – en trussel mot demokratiet?» 
Hege Skjeie, professor, Universitetet i Oslo

Hovedtemaet for delprosjektet er de nye juridiske og politiske kontroversene som oppstår rundt nasjonal inkorporering av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. I Norge har slike kontroverser kommet tydelig til uttrykk i forlengelsen av Makt- og demokratiutredningen, dels som et spørsmål om rettsliggjøring av demokrati, og dels som et spørsmål om rettsliggjøringen bidrar til «folkestyrets forvitring». Delprosjektet har tatt opp tråden fra Skjeies egen dissens i maktutredningen: Demokrati, makt og menneskerettigheter (i NOU 2003:19), gjennom en kritisk analyse av perspektiveringen som ligger til grunn for forvitringspåstander, og gjennom en sammenlignende analyse av den danske og norske maktutredningens behandling av rettighetsproblematikk, med særlig vekt på analyser av henholdsvis den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, kvinnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen. Kvinnekonvensjonens rettighetsvern er også diskutert i sammenheng med det vernet for trosfrihet som grunngir likestillingslovens unntak for diskriminering som skjer i regi av trossamfunn, da med utgangspunkt i diskusjoner av forholdet mellom likestilling og religionsfrihet innenfor liberal politisk teori og rettsfilosofi. 

Delprosjektet er utført innenfor rammen av forskningssamarbeidet DEMROK, men uten særskilt bevilgning fra Kjønnsforskningsprogrammet. Arbeidet har i stedet inngått som del av prosjektledelsen av DEMROK, som er gjennomført i et samarbeid med professor Anne Hellum.

«Et stykke tøy til besvær. Muslimske kvinners sivile og religiøse rettigheter i sekularisert kontekst» 
Tordis Borchgrevink, forsker II, Institutt for samfunnsforskning

Debatten i en del vest-europeiske nasjonalstater om bruk av hijab i offentlige institusjoner og arbeidsliv har aktualisert de dilemmaer på menneskerettighetsområdet som oppstår der individ- og grupperettigheter er gjensidig utelukkende. Problemet er særlig tydelig der kvinners sivile rettigheter er regulert i henhold til teologisk basert familielov, slik det er i islam. Prosjektets formål er å få til en bedre samfunnsfaglig forståelse for de juridiske, statsvitenskapelige og teologiske betingelser for endring av kvinners menneskerettslige posisjon. Borchgrevink gjennomfører intervjuer med muslimske kvinner som har engasjert seg i favør av hijab, om de prinsipielle spørsmålene temaet reiser.

«Rettighetsavveininger. Et juridisk kjønnsperspektiv på retten til religionsfrihet» 
Vibeke Blaker Strand, stipendiat, Universitetet i Oslo

Bestemmelsene i FNs kvinnekonvensjon omhandler både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, uten unntak. En rekke av konvensjonslandene har imidlertid avgitt reservasjoner som går ut på at religiøse lover skal gå foran konvensjonen. Det kan i konkrete tilfeller være nødvendig å veie ulike menneskerettigheter opp mot hverandre. Dersom det oppstår konflikt, skal det foretas en avveiing av forholdsmessigheten mellom å gjøre et inngrep i den ene rettigheten (retten til religionsfrihet) mot å gjøre et inngrep i den andre rettigheten (retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn). Et viktig siktemål med prosjektet er å vurdere ulike internasjonale og regionale rettskilder og fortolkninger av hva som ligger i henholdsvis retten til religionsfrihet og retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn. Hva går rettighetene ut på? Finnes det belegg for å si noe om hvordan rettighetene skal avveies mot hverandre i tilfeller der det foreligger konflikt? Hva har vært de største stridsområdene?

Doktorgradsprosjektet avsluttes i 2010.

«Religiøs diskrimineringsrett – en nordisk modell?» 
Stina Hansteen Solhøy, stipendiat, Universitetet i Oslo

Hva bør gjøres når normer og regler i majoritetskirken støter sammen med likestillingsnormer og vern mot diskriminering, slik disse er institusjonalisert i det sivilrettslige lovverket? Siktemålet med prosjektet er å foreta en normativ drøfting omkring dette spenningsforholdet og se på hvordan lov- og regelverk knyttet til religionsfrihet og diskrimineringsvern faktisk håndteres i praksis. Fokus vil være på lover og regler som særlig er ment å sikre kvinners og homofiles rettigheter. I begge tilfeller handler det om individets rett til å ta egne valg, til å realisere sine evner og muligheter. Og i begge tilfeller handler det om kjønn og seksualitet – et kontroversielt tema innenfor de fleste religiøse organisasjoner.

Doktorgradsprosjektet avsluttes i 2010.

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet