kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Wencke Mühleisen, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger

Finansierte delprosjekter

Refleksivitet og autentisitet. 
Iscenesettelse av kjønn og seksualitet i fjernsyn og samtidskunst 
Ansvarlig: Wencke Mühleisen (Finansiert av fri prosjektstøtte fra Norges forskningsråd)

Skeive strategier i idretten. 
Betydningen av brudd på heteroseksuell praksis 
Ansvarlig: Heidi Eng (eget prosjekt)

Making knowledge. 
En studie av forskning om kjønn, seksualitet og etnisitet 
Ansvarlig: Turid Markussen (Finansiert av fri prosjektstøtte fra Norges forskningsråd)

Samliv og seksualitet i ungdomsskolen. 
En studie av hvordan hetero- og homoseksualitet formidles i undervisning
 
Ansvarlig: Åse Røthing, Culcom, Universitetet i Oslo

Søk på nettstedet hos Google

Den skeive vendingen. Destabiliserende trender og praksiser relatert til kjønn og seksualitet i kultur og forskning

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2004–2008
Støttebeløp:
2.829.000

Den senmoderne kulturen preges av oppløsning av tradisjoner. Disse endringene studeres i dette prosjektet gjennom et strategisk utvalg av ulike representasjoner og praksiser innen felt som idrett, media og samtidskunst, vennskaps- og parforhold.

Kjønnsforskningsprogrammet har finansiert de selvstendige prosjektene «Vennskap og parforhold i en heteronormativ kultur i endring» og «Sex(y) kunst».

Delprosjekter:

«Sex(y) kunst»
Christel Sverre, førsteamanuensis, Kunstakademiet i Trondheim, NTNU og Wencke Mühleisen, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger

Hvilke nye betydninger eller stereotype bekreftelser i seksualitetens betydningsunivers finner vi i forskning og samtidskunst?

Dette formidlingsprosjektet har bestått av en seminarrekke med forskere, kunstnere, skjønnlitterære forfattere og studenter samt et bokprosjekt. Seksualiteten har endret status: Fra å være underlagt relativt rigide samfunnsmessige og kulturelle normer er den blitt del av det mange betrakter som lystens demokratisering. Seksualiteten holder seg ikke lenger, høflig eller med ulike former for tvangsmidler, bare til de stedene eller identitetene den har vært henvist til. Dette ser vi blant annet ved at skillet mellom hetero- og homoseksuell kultur ikke lenger er like skarpt. Populærkulturens flørt med pornografiens estetikk og den brede offentlige interessen for seksualitet blir besvart av et stadig mer kommersialisert medielandskap. I samtidens kunstneriske, litterære og forskningsmessige sjangrer finner vi undersøkelser av identitet, kropp, kjønn og seksualitet som til dels låner trekk fra massemedierte tilnærmingsmåter.

Forskning og kunst møtes ved at begge feltene på ulike vis har relativ uavhengighet av den økonomiske og politiske sfæren, i hvert fall som ideal. Denne forutsetningen gjør at disse feltene har tradisjoner og forpliktelser til å stille andre spørsmål enn det kommersielle feltet leverer. Boka «Meningen med sex. Noen kunstneriske, populærkulturelle og vitenskapelige undersøkelser» er resultatet av prosjektet og viser analyser av seksualitetens betydninger gjennom perspektiv om kjønn, klasse, smakshierarkier, estetikk, det offentlige, private, politiske, poetiske, populære, perverse eller skamfulle. Forskere, skjønnlitterære forfattere og kunstnere har alle levert originalbidrag til denne boka.

«Vennskap og parforhold i en heteronormativ kultur i endring»
Arnfinn J. Andersen, forsker, Universitetet i Oslo

Kravet om nærhet og intimitet er i dag blitt et offentlig anliggende. I dagens samfunn er vi ikke troverdige om vi ikke også viser fram vår personlige side. Eksemplene på dette er mange. Nylig har vi hatt saken mellom Gerd Liv Valla og Ingunn Yssen, hvor Valla ikke ville innrømme personlige feil. Hillary Clinton derimot gråt på TV og fikk dermed ny tillit fra demokratiske velgere. Hva dreier det seg om når det personlige blir gjort allment tilgjengelig? Det kan se ut som om at kravet til å bekjenne hvem vi dypest sett er, er blitt vår tids garantist for tillit. Dette rykker det personlige og intimiteten inn på nye arenaer. De nære er ikke lenger bare henlagt til det private og nære med betydning for partner og familie. I stedet er intimiteten blitt radikalt utvidet til å inkludere oss alle i en form for offentlighet som også omfatter detaljene i våre personlige liv. Denne endringen utfordrer muligens parforholdets plass som samfunnets intime sone.

Betydningen av å ha nære bånd også utover familien ser ut til å ha økt, og vennskapet har fått sin renessanse ved at et økende antall ønsker seg nære venner. Dette fører til endringer i hvordan vi forstår vennskap og parforhold i vår tid og hva som kan være modeller for den «nye» intimiteten. Ikke minst stiller det spørsmålstegn ved den tette sammenhengen samfunnsforskere har sett mellom begjær, seksualitet og parforhold som den primære arena for intimiteten. Hvilken betydning har dette for den måten vi forstår grensedragningen mellom vennskap og parforhold på?

Delprosjektet avsluttes ved årsskiftet 2009/2010.

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet