kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Trine Annfelt, førsteamanuensis, NTNU

Søk på nettstedet hos Google

Når heteroseksualiteten må forklare seg

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2003–2007
Støttebeløp:
3.949.000

Utfordringen forskerne har satt seg har vært å studere heteroseksualitet som en samfunnsordning. Prosjektet har undersøkt det «alle» tar for gitt, det «normale» som samfunnet er organisert rundt og legger til rette for.

Prosjektet tar for seg den heteronormative diskursen og hvordan den produserer og konstruerer individets kjønn og seksualitet gjennom å sette ord på hva som er korrekt kjønn og seksualitet. Forståelsen er at diskursen er gjennomsyret av makt. Forskerne finner at heteronormering utgår fra de posisjoner de har undersøkt, og de påviser sider ved dens historiske og kontekstuelle spesifisitet.

Britt Andersen har vist hvordan Knut Hamsun, som talte fra en mektig posisjon, deltok aktivt i sin samtids prosesseringer av kjønn og seksualitet, for «avl» og mot kvinneemansipasjon.

Radikale feminister, slik det framgår av Kari Melbys prosjekt, deltok i samme tidsepoke for emansipasjon, men innenfor rammene av tidens godkjente «gjøringer» av seksualitet. Melby foreslår at feminismen måtte legitimeres med forsikringer om heteroseksualitet. Mot slutten av hundreåret interagerer likestillingsdiskurser og heteronormering i konstitueringer av det heteronormale.

I familiepolitiske dokumenter fastholdes selvfølgeliggjøringen av mors omsorg, men ikke av fars, til tross for en ideologi om det likestilte foreldreskap. Dette er tematikk i Trine Annfelts prosjekt.

Også dagens lesbiske mødre tar utgangspunkt i normer for heteroseksualitet. Det gjør også reguleringer av tilgangen til reproduksjonsteknologi, med de konsekvenser det har for homoseksuelt foreldreskap. Kristin Spilkers prosjekt handler om dette.

Normalitet bestemmes gjennom å avgrense noe som avvik. Det gjelder også for kategoriene hetero- og homoseksuell. Agnes Bolsø viser både at grensene kan flyte og påpeker at folk kan påføres skader fordi grensene fortsatt voktes så strengt.

Janne Bromseth viser at grensevoktingen kanskje er mindre streng i lesbiske subkulturer. Alle de omtalte delprosjektene har det teoretiske resonnementet som nevnes innledningsvis som et utgangspunkt.

Elin Havelin Rekdal påpeker at resonnementet er bundet i en språkfilosofi som ser heteronormativitet som en ontologisk størrelse. Hun sammenligner dette med teorier om normering som er bundet i dagligspråksfilosofi, slik Toril Moi anvender disse. Ifølge dagligspråksfilosofien har språk i seg selv ikke produserende makt. For Moi handler normering om hvilke sosiale normer som legger begrensinger på hvordan folk kan utfolde sin kropp eller seksualitet. Rekdal løfter altså fram alternative teoretikere i studiet av normering. Det har vært lite forsket på dette til nå. Så gjenstår det å se hvilket gjennomslag prosjektet kan få i den norske forskningen om kjønn og seksualitet.

Prosjektets publikasjoner

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet