kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Unni Langås, professor, Universitetet i Agder

Søk på nettstedet hos Google

Kroppens betydning. Konstruksjoner av kjønn i nordisk litteratur

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2002–2005
Støttebeløp:
1.978.000

Dette prosjektet omfatter ulike studier i nordisk litteratur hvor kroppen som betydningsfelt, står i sentrum. Et fokus på kroppens representasjon i litteraturen er begrunnet ut fra den betydning kroppen har i våre liv og i vår forståelse av oss selv, hverandre og verden.

Menneskekroppen er forskjellig fra individ til individ, men likevel er kroppen utgangspunkt for en kategorisering, ikke minst av kjønn, som innebærer hierarki og maktutøvelse. Litteratur er et sted hvor det sosiale, det psykiske, det historiske, det diskursive og det estetiske kjønnet møtes. Litteratur reflekterer, produserer og reforhandler fordommer, forestillinger og fantasier om kjønnet, og kan spille en aktiv politisk rolle. Ved å studere framstillinger av kroppen, av bildespråk og maktdiskurser om kroppen, kan vi gjennom litterære analyser lære noe om hvordan mennesket til ulike tider har følt seg inkludert i en bestemt fortolkningspraksis, og hvordan det prøver å forholde seg til den.

Lars Rune Waages arbeid med Sigurd Mathiesens forfatterskap viser hvordan homoseksualitet blir behandlet og kommer til uttrykk på forskjellige måter. Dette forteller mye om hvordan homoseksualitet rundt 1900 var svært vanskelig å leve med. Tekstene til Mathiesen er fulle av marerittaktige fortellinger om forsvinning, mord og selvmord, samtidig som selve temaet blir skjult og forvrengt, for eksempel ved hjelp av stedfortredere og dobbeltgjengere. Tekstene forteller og fortier samtidig, og de åpner for en forståelse av kulturelle mekanismer knyttet til seksuelt avvik, skam, angst, forbud og straff.

Christine Hamms forskning på Sigrid Undsets forfatterskap drøfter hvorfor hennes holdninger til moderskap og hennes bruk av den melodramatiske formen er årsaker til at forfatteren ikke blir mottatt positivt. Men analyser av romanene hennes viser at de meningene som Undset la fram i essays, blir mer nyanserte og komplekse innenfor fiksjonens rammer. I romanene prøver Undset å forstå kjønnsforskjellen og å finne forankringspunker for moderskapet og kvinneligheten i historien og i den katolske tro, samtidig som de griper inn i og ut av sin tids forhandlinger om kjønnet.

Attenhundretallets litteratur, som Unni Langås har undersøkt, er historien om den fortrengte kroppens tilbakekomst. I første del av århundret handler det om sjelen, i siste del mer og mer om kroppen. Men samtidig er kroppen hele tiden en helt nødvendig del av det språklige reservoar av motiver og metaforer, samt et selvfølgelig utgangspunkt for menneskelig eksistens. Litteraturen foregriper også ofte tanker som senere får teoretisk, filosofisk eller juridisk form.

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet