kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Anne Britt Flemmen, førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø

Søk på nettstedet hos Google

Når kvinner krysser grenser. Russisk kvinneinnvandring til Nord-Norge

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2002–2007
Støttebeløp:
4.088.000

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartner:
FEMM-nettverket
Nettsted:

Prosjektet har analysert flere sider knyttet til russisk kvinneinnvandring til Nord-Norge. Flertallet av ekteskapsmigrantene fra Russland til Norge er kvinner, som internasjonale ekteskapsmigranter flest. Ekteskapsmigrasjon er derfor kjønnet, ifølge forskerne på dette prosjektet.

Det meste av ekteskapsmigrasjonen går fra fattige til rikere land. Dette antyder at ekteskapsmigrasjon er formet av politisk økonomi. Kjønsutvekslingens ensidighet tolkes som uttrykk for en kulturell begjærslogikk, der vestlige menns forestillinger om tradisjonelle østlige kvinner og østlige kvinners forestillinger om moderne vestlige menn, er en del av bildet. Pragmatiske og praktiske betraktninger i ekteskap over grenser utelukker imidlertid ikke kjærlighet, omsorg og andre ikke-materielle betraktninger. De individuelle parene har ulik bakgrunn og svært forskjellige historier. For å forstå hvordan de russiske kvinnene og de norske mennene opplever sin situasjon, har forskerne gjennomført kvalitative intervjuer. Disse intervjuene muligjorde en analyse av de russiske kvinnenes mulighet for deltakelse i det norske samfunnet og en analyse av de norske mennenes forståelse av kjønn og nasjonalitet. Gjennom disse analysene ble mangfoldet tydelig.  

Den økende ekteskapsmigrasjonen og de nye borgernes livssituasjon i landet søkes regulert blant annet gjennom innvandrings- og integreringspolitikken. Hvordan er norsk politisk praksis overfor denne gruppen i selve bosettingsprosessen, en fase hvor de bor i landet, men likevel ikke er integrert fullstendig i det norske samfunnet? Dette er en fase der de er spesielt sårbare overfor virkningene av offentlig politikk.

Maktrelasjonene de russiske kvinnene befinner seg innenfor, er av varierende art. De kan ikke betraktes som maktesløse, for de har kommet til Norge etter eget ønske og kan reise tilbake til hjemlandet. De har også et visst handlingsrom i det norske samfunnet, men mulighetene for at de kan bli utsatt for dominans, er store. Kvinnene er avhengige av at de norske ektefellene avstår fra å utnytte det potensialet for dominans de har. Både de norske mennene og norske myndigheter må betegnes som mektige i forhold til de russiske kvinnene i denne situasjonen. Som del av dette dominansbildet overlater myndighetene styringen av immigrantene til den norske ektefellen. Ekteskapet tas i bruk som styringsteknologi for utøvelse av offentlig politikk.

Prosjektet har også analysert hvordan utvalgte sider ved møtene mellom nabofolkene ble skildret i nordnorske aviser. Særlig var forskerne opptatt av omtalen av russiske kvinner og av ekteskap mellom russiske kvinner og norske menn. Hovedspørsmålet var: Hvordan representeres russiske kvinner og russisk-norske ekteskap i de to nordnorske avisene Nordlys og Sør-Varanger avis? Hvilke forestillinger om kjønnede nasjonale identiteter etableres? De mange stereotypiene som sirkulerte, ga oss mulighet til å problematisere majoritetsbefolkningens konstruksjoner av de andre.

I en oppfølging av utforskingen av forholdet mellom majoriteten og minoriteten analyserte forskerne hvordan russisk-norske ekteskap mistenkes for å utfordre verdier iboende i norske ekteskap, og hvordan ekteparene forhandler disse utfordringene. Basert på denne analysen, så prosjektet på hvordan forskjeller i kjønn, nasjonalitet, statsborgerskap, alder og økonomi samvirker og forhandles i spesifikke lokale kontekster, og hvilke forskjeller som gjøres relevante for disse spesielle transnasjonale ekteskapene. Forskerne søkte å utvikle et perspektiv som ivaretar kompleksiteten i disse ekteskapene, så vel som deres posisjon som et omstridt felt.    

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet