kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Jørgen Lorentzen, postdoktor, Universitetet i Oslo

Søk på nettstedet hos Google

Menn og maskuliniteter

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2002–2008
Støttebeløp:
4.152.500

Maskuline identiteter er ikke faste eller bestemte, men relasjonelle, og det finnes et mangfold av maskuliniteter. Både norsk-pakistanere, mannlige livsstilsprosjekter og historiske tilbakeblikk på farskap i norsk litteratur blir undersøkt i dette prosjektet.

Maskuliniteter utvikles gjennom menneskelig interaksjon og relasjoner som far–sønn-forhold, mann–mann-forhold og kvinne–mann-forhold. Maskulinitet utvikles også i samspill mellom kultur, samfunn og individ. En slik relasjonell og ikke-statisk forståelse av mannlighet og maskulinitet er grunnleggende for prosjektet. Det er spesielt tre områder som blir utforsket: maskulinitet og etnisitet, menn og familie og farskapets historie.

I tråd med en økende oppmerksomhet knyttet til kjønn og etnisitet i det flerkulturelle samfunnet, har det vokst fram en essensialisme basert på etniske kategorier, der etnisk identitet blir et nødvendig og tilstrekkelig prisme for å analysere og forstå maskulinitet innenfor migrantmiljøer. Forskerne er skeptisk til en slik utvikling. Forskning viser at etnisitet er uløselig knyttet til det relasjonelle aspektet ved personer og gruppers selvidentifisering og -forståelse vis-à-vis andre kategorier av personer og grupper. I en analyse av etniske minoriteter vil forholdet til majoritetssamfunnet og andre minoritetsgrupper følgelig være sentralt. Selv om kjønn selvsagt er en viktig dimensjon i dette, foregår sentrale sider av det som konstituerer kjønnsformasjoner blant minoritetsgrupperinger på arenaer hvor majoritetsbefolkningen verken er viktige aktører eller definerer rammene for den sosiale samhandlingen; arenaer som heller ikke nødvendigvis er gjenstand for majoritetens interesserte eller kritiske blikk.

Prosjektet har fokusert på et populærkulturelt uttrykk – cricket – som er dominert av menn med pakistansk bakgrunn. Kjønnsformasjonene innenfor dette feltet kan både analyseres som en respons på og motstand mot majoritetssamfunnets kategorisering, diskriminering og stigmatisering, og i lys av den betydning cricket har i utforming av maskulinitetsidealer som i liten grad finner gjenklang i majoritetssamfunnet. En forståelse av denne dobbeltheten er viktig for å kunne oppnå en meningsfull forståelse av kompleksiteten i minoritetsmaskuliniteter.   

Med utgangspunkt i en intervjustudie av par som kombinerer fulltids yrkesdeltakelse med likestilt arbeidsdeling i familien, analyserer det andre delprosjektet møtet mellom det politiske kravet om økt mannlig deltakelse i familien og framveksten av nye konsumorienterte livsstilsprosjekter. Ett tema i denne analysen er den økte interessen for matlaging blant menn. Studiet viser at denne interessen ikke bare er et produkt av en ny livsstilsorientert konsumkultur, en «Jamie-effekt» etter den engelske TV-kokken, men handler også om en identitetsmessig tilegnelse av et felt som tidligere har blitt knyttet til kvinner. I dette møtet mellom den nordiske likestillingsmodellen og «Jamie-effekten» omformes både familiearbeidet og kjønnsarbeidsdelingen i familien, og det er disse omformingsprosessene prosjektet fokuserer på.

I det tredje delprosjektet studeres utviklingen av farskap i norsk kultur fra 1850-årene og framover. Prosjektet tar utgangspunkt i at det er svært lite som er skrevet om faren som en deltager i og for familien. Verken i selvbiografier eller i lærde avhandlinger reflekterer menn noe særlig over hvordan de gjør seg som fedre. Nå dukker imidlertid faren opp som en ganske sentral skikkelse både i menns brevskriving og i skjønnlitteraturen og til dels også i veilednings- og morallitteraturen, slik at det blir mulig å stadfeste at faren i denne perioden ofte levde i en splittet rolle. På den ene siden som en far i familien, hvor han ofte var nær, omsorgsfull og lekende, og på den andre siden som en far for familien, hvor han som familiens offentlighetsperson måtte påta seg en samfunnsmessig forsørgerrolle. Disse to posisjonene kunne ofte være vanskelig å forene. Først i løpet av de siste tjue årene er det blitt mulig for menn å forsøke å forene disse to aspektene ved farskapet.

Prosjektet «Menn og maskuliniteter» har etablert seg som et viktig forskningsmiljø i Norge i forhold til forskningen på menn og mannlighet i et kjønnsperspektiv. Foruten den forskningen som foregår i regi av prosjektet, er prosjektmedlemmene ansvarlige for en fortløpende seminarvirksomhet og en iherdig formidlingsvirksomhet, som både er miljøskapende og debattskapende i en større offentlighet. Prosjektet inngår dessuten i nordiske og internasjonale samarbeidsrelasjoner.

Delprosjektene er:

«Marginale idealer? En studie av sammenhengen mellom maskuline idealer og menns praksis blant en gruppe pakistanere i Norge» ved Thomas Walle.

«Mannlige og kvinnelige identitetsprosjekter i moderne arbeids- og familieorganisasjoner: Polarisering eller samspill?» ved Helene Aarseth.

«Framveksten av det moderne farskap» ved Jørgen Lorentzen.

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet