kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Gro Hagemann, professor, Universitetet i Oslo

Søk på nettstedet hos Google

Kvinners plass. Statistikk, kategorier og kjønnskonstruksjon 1875–1970

Type prosjekt:
personlig doktorgradsstipend
Tidsperiode:
2002–2007
Støttebeløp:
1.730.000

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartner:
«Mellom markedsøkonomi og befolkningspolitikk. Husarbeid som ideologi og praksis»
Nettsted:

Prosjektet handler om hvordan gifte kvinner, og deres arbeid, har vært kategorisert og tillagt mening i norsk offentlig statistikk i perioden fra 1865 fram til ca 1960. Hvordan har kvinners husarbeid blitt tillagt samfunnsøkonomisk verdi?

Hege Roll-Hansens perspektiv på statistikkhistorien er fundert i en kjønnshistorisk tradisjon. En slik tilnærming kan bidra til å finne dødvinkler i etablerte forklaringsmodeller og sammenhenger. De statistiske tabellenes inndeling i kvinner og menn er på den ene siden triviell og elementær, samtidig som nettopp denne kategoriseringen har lagt viktige føringer på statistikksystemets omfattende beskrivelser av samfunnsmessige forhold.

Hovedinteressen gjelder hvordan kjønn og familierelasjoner har strukturert informasjonen om kvinners arbeid i de statistiske tabellene. På et mer overordnet plan er forskeren opptatt av hvordan den statistiske kategorien arbeidsstyrke ble etablert og stabilisert, og på hvilken måte denne hovedstørrelsen i moderne økonomisk statistikk kan sies å være kjønnet. 

Familietilhørighet på den ene siden, og økonomisk aktivitet på den andre, er to viktige koordinater for plassering av enkeltpersoner i en befolkningsstatistikk. Den statistikkhistoriske litteraturen har vært opptatt av hvordan statistikernes hovedfokus har skiftet fra å plassere folk i henhold til stand og familie til en plassering i henhold til deres økonomiske bidrag; hva de gjør. Roll-Hansen argumenterer for at denne oppfatningen kan nyanseres, ved å påpeke at et familieprinsipp langt inn i det 20. århundret lå til grunn for tabellene som sorterte befolkningen i forhold til økonomisk aktivitet.

Statistikernes tilnærming til det huslige arbeidet har en nøkkelrolle i prosjektets argumentasjon. Spørsmålet om husarbeidets økonomiske verdi har opptatt økonomene og statistikerne gjennom hele perioden, og plasseringen av dette arbeidet i de statistiske tabellene har medført betydelige utfordringer. De husarbeidende har vært plassert både innenfor og utenfor den arbeidende befolkning, eller i en slags mellomposisjon som verken forsørgede, eller selvstendig arbeidende. Forskeren ser på hvordan kategorien «huslig arbeid» oppstod på slutten av 1800-tallet, i utgangspunktet bestående både av gifte husmødre, hjemmeværende døtre og betalte hushjelper og husholdersker. Etter hvert ble kategorien splittet opp, og det ubetalte husarbeidet utført av gifte kvinner i sine egne hjem havnet i en statistisk særstilling. Den spesielle betydningen denne kategorien har hatt i norsk sammenheng må forståes på bakgrunn av husmorpolitikkens rolle i det 20. århundret. Det sterke fokuset på husarbeidets verdi, også i rent økonomisk forstand, førte blant annet til at de norske nasjonalinntektsberegningene, utført i forbindelse med de første nasjonalregnskapene i Norge på slutten av 1940-tallet, inkluderte verdien av det ulønnete husarbeidet. Konsekvensene av disse beregningene for nasjonalregnskapet var omfattende. Den beregnede verdien av husarbeidet tilsvarte mer enn samlet inntekt av jordbruk, skogbruk og fiskeri.

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet