kjonnsforskning.no

Prosjektleder

Agnes Andenæs, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Søk på nettstedet hos Google

Familiebasert omsorg for barn: Kjønnsforhandlete praksiser som kontekstualisert samspill

Type prosjekt:
forskerprosjekt
Tidsperiode:
2002–2006
Støttebeløp:
942.000

Hva er det som kjennetegner måten foreldre tar vare på barna sine nå for tida? Svaret er at man må se på dagliglivets rutiner, skal vi tro dette prosjektet.

Foreldreoppgaven dreier seg om å lage et dagligliv for seg og barna som tar vare på dem her og nå, og på en måte som legger til rette for utvikling. Mye handler om hverdagens rutiner. Som noen foreldre formulerer det: «Det som fungerer best, er det som blir gjentatt og gjentatt».

Foreldre bygger opp rutiner for å kunne kombinere tilværelsens forskjellige krav, der hensyn til jobb og barn står sentralt. Rutinene omfatter det som er nødvendig, men inneholder også mye hygge. De bidrar til å skape et forutsigbart program fra dag til dag. Dette gjør det lettere også for små barn å få oversikt over tilværelsen sin. Dessuten blir det mindre nødvendig med åpenlys regulering og kontroll og maktkamper om hva som skal skje. Bestemmelsene ligger i de selvfølgeliggjorte rutinene i stedet for hva mamma og pappa sier i den enkelte situasjonen. Ved å bli geleidet gjennom det daglige programmet blir barnet kjent med «sånn gjør vi det i vår familie». Gjennom små og gradvise forandringer utvides deres sosiale deltakelse og dermed deres innflytelse over dagliglivet.

Foreldre legger vekt på at barna skal ville det riktige selv. Dermed er det ikke lydighet som er foreldrenes tegn på at det går som det skal med barnet, men at han eller hun beveger seg i riktig retning og «vil det selv». Da gjelder det å unngå at barna skal oppleve at de blir tvunget og være oppmerksom på deres motivasjon. Foreldre kan oppmuntre der de ser motivasjon hos barna som peker mot å «bli større». For å styrke motivasjonen legger foreldrene til rette for at barna skal mestre, og at de skal oppleve at de greier selv. Denne tilretteleggingen ligger både i de små detaljer og den overordnete organiseringen. I øyeblikket er den usynlig for barna det er nettopp derfor den virker. Men for de som skal hjelpe foreldre og barn som strever med dagliglivet sitt, og for politikere som skal utforme betingelsene for familiers dagligliv, er det viktig med kunnskap som synliggjør denne organiseringen og tilretteleggingen. Ikke minst representerer det kunnskap om hva som skal deles mellom foreldre, og er dermed viktig for å bringe diskusjonen om deling mellom mødre og fedre et skritt videre.

Publisert: 15.04.2008
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet