kjonnsforskning.no

Hvem, hva og hvordan - undervise om homofili?

Alle elever i den norske skolen skal lære om homofili. Det fastslår læreplanene. Men hva bør læres, hvordan følges læreplanene opp i praksis, hva skjer når de nå endres – og hvem bør egentlig undervise om disse temaene?

Kunnskapsløftet gir nye læreplaner i skolen.Kunnskapsløftet gir nye læreplaner i skolen.

Hvordan, og i hvilken grad, synliggjøres temaet homo/hetero som del av kunnskapsinnholdet eleven skal gjøres kjent med? Og hvordan fremstilles dette i skolen? Spørsmålene ble nylig debattert i diskusjonsgruppen ”En skole for alle?” på seminaret Homopolitikken møter kjønnsforskningen – og omvendt.

Kunnskapsløftet

Anita Sundnes var en av innlederne. Hun er ansatt i Utdanningsdirektoratet, i Prosjekt Læreplan, hvor hun arbeider med de nye læreplanene i forbindelse med Kunnskapsløftet – en reform i grunnskolen og videregående opplæring. Strukturen i læreplanene endres, der man før, i L97, hadde mål for hva det skulle arbeides med i opplæringen, settes det nå mål for elevenes kompetanse. – En hensikt med reformen er å gjøre målene tydeligere, men mindre detaljerte, og mye overlates dermed til den enkelte skole. Den lokale handlefriheten blir større, sier Sundnes.

– Utdanningsdirektoratet har lagt vekt på å ivareta temaet hetero/homo i de nye læreplanene, og for å sikre at temaet ivaretaes i opplæringen, har det vært viktig å formulere mål der dette gjøres eksplisitt, sier Sundnes. Hun påpeker at de har hatt god hjelp av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) og deres synspunkter på hvordan undervisningen bør være, og sier videre at viktige arenaer for å påvirke innholdet i læreplanene er gjennom politiske miljøer og fagmiljøer.

Anita Sundnes forteller at i de nye læreplanene kommer temaet inn enda sterkere enn det har vært i de nåværende, med flere mål som tar opp temaet eksplisitt, til tross for at læreplanene har færre mål. Og det skjer også en dreining i begrepsbruk. – Nå bruker man i stor grad ’variasjon i seksuell orientering’ og ’ulike former for kjønnsidentitet’, og i mindre grad begrepene heterofili og homofili. Dette åpner for bredere diskusjoner og forståelser av temaet, mener Anita Sundnes.

Denne dreiningen i begrepsbruk blir tatt godt imot av homopolitiske miljøer. Ved å formulere målene med ord som samtale om og variasjon i samlivsformer, åpnes det for noe mer enn heterofili som det normale.

Homofili i læreplanene

Første gangen homofili nevnes eksplisitt i norske læreplaner er i 1974, forteller forsker Åse Røthing, som var den andre innlederen i diskusjonsgruppen. I sitt pågående forskningsprosjekt om hvordan heteroseksualitet og homoseksualitet fremstilles i skolen, har hun blant annet studert læreplanene. I tillegg gjør hun klasseromsobservasjon i 10. klasser og intervjuer lærere.

Homofili i undervisningen

Blant spørsmålene Røthing stiller er: Hvilke prosesser er med på å opprettholde hetero som norm og ideal? Hva bidrar til stigmatisering, marginalisering eller legitimering av homofili? Finnes det noen svar i hvordan undervisningen foregår?

Hun er ikke ferdig med forskningsprosjektet, og kan derfor ikke si så mye om det foreløpig. Men i innlegget sitt i diskusjonsgruppen, reflekterte hun over noen inntrykk.

– Når homoseksualitet settes på dagsorden i undervisningen, er det gjerne som et eget, avgrenset tema. Dette kan på den ene siden bidra det til å synliggjøre temaet homofili på en positiv måte, for lærerne som jeg har sett i aksjon har vært veldig opptatt av å formidle aksept og toleranse. Men på den andre siden bidrar dette til å bekrefte forestillinger om at homofili er noe annet, noe som avviker fra den uuttalte normen: heterofili, sier Åse Røthing.

Hvem som skal undervise om homofili, ble også diskutert i gruppa. LLH blir ofte invitert til skoler for å bidra i undervisningen om homofili. Men er de som selv er homofile nødvendigvis de beste til å undervise om homofili? Kan det å invitere noen fra for eksempel LLH, en som kommer utenfra, bidra til å opprettholde homofili som noe annerledes og avvikende? Svaret på hva som er best er ikke åpenbart. Uansett er det viktig at den som skal undervise er godt skolert.

Kompetanseheving for lærere

Høsten 2001 lanserte Læringssenteret, som senere ble en del av det nye Utdanningsdirektoratet, boka ’Samliv og seksualitet. Ressursbok for lærere’. Målet var å heve lærernes kompetanse i undervisning om temaene samliv og seksualitet. Boka har et eget kapittel om homofili. Som en oppfølging av boka har Utdanningsdirektoratet utarbeidet nettsidene Samliv og seksualitet som ligger på Skolenettet. – Her er det en temaside som heter Ungdom, samliv og seksualitet, hvor homofili er et eget tema, forteller Sundnes. Det finnes også to informasjonshefter om samliv og seksualitet, med egne kapitler om homofili. Det ene heftet er til elever i 10.klasse, mens det andre er til foreldrene deres. – Både boka og heftene kan forøvrig lastes ned fra Skolenettet, sier hun.

Omtalte forskere

Publisert: 08.11.2005
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet