kjonnsforskning.no

Likestilt – med russisk kone

De beskriver konene sine som sjølstendige, med bein i nesa. De liker at hun er i lønnsarbeid og synes opptatt av likestilling. Anne Britt Flemmen har intervjuet norske menn gift med russiske kvinner om deres syn på menn, kvinner og parforholdet.

Anne Britt Flemmen har intervjuet norske menn gift med russiske kvinner. <i>(foto: Beret Bråten)</i> Anne Britt Flemmen har intervjuet norske menn gift med russiske kvinner. (foto: Beret Bråten)

To av ti ekteskap inngås mellom en nordmann og en utenlandsk statsborger. Videre forteller statistikken at norske menn gjerne velger ektefelle fra Thailand, Russland eller Filippinene. I Finnmark inngås en av ti ekteskap mellom norsk mann og russisk kvinne.

Førsteamanuensis og sosiolog Anne Britt Flemmen ved Universitetet i Tromsø har intervjuet sju nordnorske menn med russisk kone. Hun er først og fremst slått av hvor forskjellige mennene er. De har truffet kona på ulikt vis, noen har jobbet i Russland og møtt henne der, andre har funnet henne mens hun besøkte Norge og noen har brukt ekteskapsbyråer. Mennene har ulik alder, svært forskjellige yrker – og mens noen er intenst opptatt av Russland og russisk kultur, nøyer andre seg med en russisk trefjøl på veggen.

Ikke som en russer

Menn når de snakker om seg selv, kona og de andre – har de likevel noe til felles.

– Russiske menn omtales som voldelige og alkoholiserte, sier Flemmen. Selv fremstiller de seg som et langt bedre parti. ”Lars” mener at den måten han er mann på, oppvokst som han er med likestilling mellom kjønnene som ideal, gjør det mulig for hans kone å være kvinne slik hun ønsker det.

– Slik etablerer han en kontrast mellom seg selv og russiske menn, mens det er likhetene som understrekes i omtalen av norske og russiske kvinner, sier Flemmen. – Mennene opprøres av det endimensjonale bildet som tegnes av russiske kvinner, som prostituerte eller som lykkejegere ute etter å utnytte norske menn.

– I annen forskning, blant annet om norske menn gift med filippinske kvinner, er mennene opptatt av å understreke kjærlighet som årsak til og ramme rundt parforholdet, sier Flemmen. Hun opplever ikke at mennene hun intervjuet snakker mye om akkurat det. – Jeg spør heller ikke om det, fastslår Flemmen. – Hvorfor skal disse mennene måtte stå til rette for sitt ekteskap på andre måter enn andre menn?

Når mennene snakker om russiske kvinner generelt, og om kona spesielt, er de opptatt av hvor velutdannet og sjølstendig hun er. Hun er en som vet hvor skapet skal stå og lar seg ikke dupere av noe eller noen. Og de vil gjerne at kona skal ha jobb. ”Kåre”, for eksempel, synes ingenting om kvinnfolk som ”bare vil være hjemme”. Heller ikke ”Trond” vil ha en ”kjerring som går hjemme og surrer”. Og ”Kjetil” framstår som pådriver for at datteren skal gå i barnehage og at kona skal gå på språkkurs.

Likestilte

Flemmen mener opptattheten av sjølstendighet og arbeid utenfor hjemmet handler om at mennene ikke vil framstille sine koner som kun feminine og familieorienterte, eller som ”stakkarer” og ”ofre”.

– Hvis hun ikke er likeverdig med han, framstår han som en som utnytter henne, mener Flemmen. Slik blir framstillingen av kona en måte å forhandle sin egen mannlighet på. – Hadde de skildret kvinnene som mindre enn seg selv, ville de framstått som gammeldagse, for en moderne norsk mann skal være for likestilling, sier Flemmen.

– Noen beskriver seg selv ved å etablere en kontrast til andre norske menn som gifter seg utenlandsk: Menn som forventer å få en underdanig kone, eller som henter seg en russisk, fordi ingen norske vil ha dem. De som tar inn stadig nye russiske kvinner på tre måneders turistvisum, bare for sex. Mennene erkjenner at en slik forstokket norsk mannlighet finnes. Det er et reelt fenomen. Men slik er ikke de.

– Da kona til en av mennene kommenterte at det er mange norske menn som vil gifte seg med en russisk dame – var han i etterkant opptatt av å forsikre om at han giftet seg med henne, fordi hun var den hun var, ikke fordi hun var russisk, forteller Flemmen. – De ser at de er i en type maktposisjon i forhold til henne, men dette er ikke noe de snakker om eller synes å ha reflektert mye over.

Bare en av mennene Flemmen intervjuet snakker om kona på en måte som understreker hennes avhengighet av han: ”Hun er jo bare nødt til å være gift med meg her. Jeg holdt på å si enten hun vil eller ikke”. – Mannen omtaler maktforholdet mellom seg og kona som skjevt, uten at det synes å skape problemer for måten han oppfatter sin mannlighet, påpeker Flemmen.

Litt annerledes

Likevel omtaler flere av mennene russiske kvinner som litt annerledes enn de norske. ”Kåre” fant sin ”Olga” gjennom et russisk ekteskapsbyrå. Han mener sjansene for å etablere og bevare et stabilt ekteskap er større med ”Olga”, enn det ville være med en norsk kvinne. Dessuten mener han det hjelper at de ”ble litt forelska”.

”Trond” er også opptatt av å fremheve at hans kone er annerledes enn norske kvinner på hennes alder. Norske kvinner som er tyve år ynge enn han, opplever han som ganske anmasende, mens hun – hans kone – ”på en annen måte respekterer at også mannfolk kan ha sitt å gjøre”. Sammen med ”Elena” slipper han å forhandle om sin måte å være mann på.

Mens ”Ola” forteller hvordan hans kone forventer at han skal være gentleman som åpner dører, gir komplimenter og trer støttende til, noe han har opplevd å bli irettesatt for når han har forsøkt å gjøre det ovenfor norske kvinner. Han må med andre ord forandre litt på hvordan han er mann. – Noe som er en god illustrasjon på hvordan kjønn ikke er fast fiksert, men relasjonelt, mener Flemmen. – ”Ola” skildrer sin egen forvirring og usikkerhet i forhold til sin russiske kone, med stor selvironi, forteller Flemmen, og fortsetter

– slik skiller han seg fra ”Trond” som mener det er lett å være mann sammen med kona, fordi hennes forventninger til han ikke skiller seg mye fra det norske kvinner har. Ola har imidlertid ikke uoverkommelig vanskeligheter, for han kjenner igjen konas forventninger fra hvordan det var å være mann i hans ungdom. Den gangen ”jenter var jenter”.

Ikke lett

– ”Ola” gir inntrykk av å være svært reflektert. Både med hensyn til egne følelser og til relasjonen mellom de to. Han mener det krever mye av dem begge å håndtere et parforhold mellom to med så ulik bakgrunn og historier. Og han mener man bør tenke seg godt om før man går inn i et slik forhold, for det er ikke bare lett, forteller Anne Britt Flemmen.

Utfordringene kan blant annet handle om språk.

– Selv om noen av mennene påpeker hvor godt de forstår hverandre på sine ulike språk, påpeker hun.

Krenkende

Da kan holdninger og forventninger kvinnene møtes med være vanskeligere å takle. Flere mener åpenheten og hjerteligheten kunne vært større. Et par forteller om spydige kommentarer de får om russiske damer som er ute etter å utnytte norske menn, og mener folk nok tenker sitt om dem også, som ”gamle griser”. – Og de er indignerte over norske myndigheters håndtering av innvandringspolitikken, på det området som er aktuelt i deres tilfelle, forteller Flemmen. Hvert år må de levere en underskrevet og bevitnet bekreftelser på at de faktisk bor sammen med kona si. – Det opplever de som dypt krenkende, sier Flemmen.

I deres familie er den russiske kona blitt godt mottatt. Da er det verre med mottakelsen mennene har fått i Russland. – Hennes familie er ofte skeptiske fordi datteren flytter langt av gårde – og fordi aldersforskjellen mellom hun og han i noen tilfeller er svært stor, sier Anne-Britt Flemmen.

Publisert: 25.02.2005
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet