kjonnsforskning.no

Når likestilling blir ulikhet

Flerkulturelle arbeidsplasser blir stadig vanligere i Norge. Kan en norsk forståelse av likestilling virke ekskluderende på minoriteter? Dette er ett av spørsmålene forskerne Berit Gullikstad og Ellen Andenæs håper å få svar på når de går i gang med sitt nye samarbeidsprosjekt.

Berit Gullikstad skal sammen med Ellen Andenæs undersøke hvordan kjønn og etnisitet skapes på norske arbeidsplasser. (foto: Kristina Jullum Hagen)Berit Gullikstad skal sammen med Ellen Andenæs undersøke hvordan kjønn og etnisitet skapes på norske arbeidsplasser. (foto: Kristina Jullum Hagen)

Denne våren starter det tverrfaglige forskningsprosjektet Likestilling – en grense mellom ”oss” og ”dem”? som ledes av Kari Melby ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Under denne overskriften finnes to delprosjekter som tilhører Berit Gullikstad og Ellen Andenæs. De to skal bruke de neste årene på å undersøke hvordan kjønn og etnisitet skapes på norske arbeidsplasser. - Det er et stort behov for grunnforskning på hvordan kjønn og etnisitet henger sammen i arbeidslivet, slår Berit Gullikstad fast. Historikeren, som til daglig arbeider ved SINTEF i Trondheim, har hatt kjønn og arbeidsliv i Norge som sitt forskningsfelt i mange år. Nå ser hun frem til å analysere den norske arbeidshverdagen under tittelen Når likestilling blir ulikhet. Kjønn, etnisitet og heteroseksualitet i arbeidslivet.

To forskere, samme materiale

De to forskerne skal i et halvt års tid gjøre feltarbeid i de samme bedriftene, for seinere å analysere det samme materialet fra hvert sitt ståsted. Gullikstad er opptatt av hvordan kjønn og etnisitet er innskrevet i arbeidets organisering og praksis, mens språkforsker Ellen Andenæs vil se på diskurser og meningsproduksjon innad i bedriftene i sitt prosjekt Snakk om kjønn og etnisitet: en analyse av samtaler i arbeidslivet. - Én ting er bedriftenes offisielle policy når det gjelder likestilling og mangfoldspolitikk, en annen er den konkrete samhandlingen på jobben. Jeg har for eksempel lyst til å studere hvordan de ansattes hverdagslige samtaler foregår i pausene. Hva slags materiale kommer inn i disse hverdagsdiskursene? Hvem tar hvilke posisjoner? Hvilke temaer oppleves som ubehagelige? spør førsteamanuensen ved NTNU, som også tidligere har arbeidet mye med kjønn og kommunikasjon.

Sexprat over kaffekoppen

Konflikter i skjæringspunktet mellom kjønn og etnisitet aktualiseres jevnlig. Rett

Ellen AndenæsEllen Andenæs

før jul gikk lederen for ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner MIRA-senteret, Fakhra Salimi, ut og kritiserte det norske likestillingsforståelsen for å være ensidig hvit. I jubileumsutgaven av MIRA-magasinet, som har tittelen ”Feminisme og rasisme” finner vi flere lignende analyser. Minoritetskvinnene opplever at variabelen etnisitet blir utelatt når nordmenn diskuterer likestillingsspørsmål. En lignende erkjennelse ligger til grunn for Andenæs’ og Gullikstads forskningsprosjekt.

- I prosjektet er vi opptatt av om den ”norske” likestillingsforståelsen stenger ute, forteller Gullikstad. - Du kan kalle dette hypotesen i prosjektet vårt. Er det for eksempel slik at muslimske kvinner uten unntak blir oppfattet av ”oss” som undertrykte og uselvstendige, og at det preger samhandling og relasjoner på arbeidsplassen? Debatten som fulgte etter saken om bruk av skaut på en arbeidsplass for et års tid siden, fortalte med tydelighet at rammene for ”vår” likestillingsforståelse er bastante.

- Det samme vil vi kanskje finne igjen når vi studerer samtalene de ansatte har med hverandre, skyter Andenæs inn. - Vanlig pausesnakk dreier seg ikke bare om jobb, men ofte også om personlige temaer, som familieliv, barneoppdragelse eller sex. I begge tilfeller kan det være interessant å se hvem som tar ordet og hvem som blir lyttet til, hva som blir behandlet som vanlig og som kontroversielt, mener språkforskeren.

Ønsker good practice-bedrifter

Det er ennå ikke klart hvilke virksomheter Gullikstad og Andenæs skal gjøre feltarbeidene sine i. For å få flere innfallsvinkler til hypotesene sine, ønsker forskerne å komme i kontakt med bedrifter av forskjellig slag. - Vi ønsker å gå inn i minst to forskjellige arbeidsplasser. Gjerne én hvor ledelsen i bedriften er opptatt av likestilling og integrering og har satt seg konkrete mål for disse områdene. Dette er hva vi kan kalle good practice-bedrifter, hvor man erkjenner problematikken og har vilje til å rette blikket innover, sier Berit Gullikstad. Dessuten ønsker forskerne å gå inn i minst én bedrift hvor det er generell enighet om at man allerede er likestilte med hensyn til kjønn og etnisitet.

- Bedrifter som mener at likestillings- eller mangfoldspolitikk ikke er nødvendig hos dem, er som oftest kunnskapsvirksomheter med sterke profesjonsgrupper. Her har alle samme fagtilknytning. Et eksempel på en slik arbeidsplass kan være sykehus, forteller Andenæs, som understreker at hensikten ikke er å sammenligne to de bedriftstypene direkte, men å få et rikt datamateriale å prøve hypotesene sine mot.

Prosjektet Likestilling – en grense mellom ”oss” og ”dem”? skal vare frem til høsten 2008. Det legges opp til et bredt internasjonalt nettverk og en nordisk antologi, redigert av Kari Melby. Denne skal være prosjektets hovedpublikasjon. Dessuten håper Ellen Andenæs etter hvert å kunne knytte mastergradsstudenter i anvendt språkvitenskap til prosjektet.

Publisert: 13.01.2005
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet