kjonnsforskning.no

Pakistanske menn – styrt av etnisitet?

Finnes det en bestemt pakistansk måte å være mann på? Leser man norske avisingresser kan det virke sånn. Thomas Michael Walle er mer i tvil. Hans hovedoppgave i sosialantropologi handlet om maskuline idealer og mannlig praksis i den pakistanske storbyen Lahore. Nå er han i gang med et doktorgradsprosjekt der han studerer menn med pakistansk bakgrunn i Norge. Han spør: Hvilken rolle spiller etnisk identitet i konstitueringen av kjønnsidentitet?

Thomas Michael Walle er i gang med et doktorgradsprosjekt om pakistanske menn. <i>foto: Beret Bråten</i> Thomas Michael Walle er i gang med et doktorgradsprosjekt om pakistanske menn. foto: Beret Bråten

Som et ledd i doktorgradsprosjektet følger han et cricketlag med pakistanske menn i 20-30 årene. Walle studerer relasjoner knyttet til spillingen, hvordan hierarkier og rangordninger oppstår. Derfra vil han gå videre til andre sosiale arenaer.

– Jeg ønsker et bredt innblikk i et lite utvalg menns liv. Derfor skal jeg etter hvert følge dem både hjemme, i mannlige fellesskap, i arbeid og på offentlige arenaer, for å se hvordan mannlighet uttrykkes ulikt i ulike situasjoner. Særlig interessant synes jeg det er å studere hvordan mennene takler overgangene mellom arenaene, understreker Walle.

– Jeg ser på hva de gjør og lytter til deres diskusjoner om kjønn, etnisitet og om forholdet mellom innvandrere og nordmenn.

Mange måter å være mann på

Walle er opptatt av at det finnes et stort mangfold av måter å være mann på, og at begreper som mannlighet og maskulinitet skjuler dette.

– Det går ikke an å snakke om den pakistanske mannligheten som en ting, mener han.

Men forestillingen er gjerne at det kun finnes en akseptert måte å være mann på innenfor en etnisk gruppe, og at mennene handler i samsvar med dette mannsbildet. Walle viser til at bildet av innvandrermannen ofte er knyttet til voldelige og kriminelle gjenger, religiøs fundamentalisme, tvangsekteskap, kvinneundertrykking i hjemmet, samt et nedverdigende syn på norske kvinner og på ’fornorskede’ kvinner med innvandrerbakgrunn. Han bestrider ikke at problemstillingene knyttet til disse bildene er reelle og viktige. Problemet er, mener han, at det overfokuseres på disse problematiske aspektene ved menn med innvandrerbakgrunn – og at negative handlinger forklares med opprinnelseslandets kultur.

– Det blir for enkelt å anta at det personer med innvandrerbakgrunn gjør i Norge er forenlig med vanlig og akseptabel praksis i deres hjemland, understreker Thomas Walle.

– Det er viktig å undersøke hvorfor enkelte menn med innvandrerbakgrunn er med i kriminelle og voldelige gjenger, og hvorfor noen mishandler sin kone og barn. Men det er vel så viktig å undersøke hvorfor den store majoriteten av menn med innvandrerbakgrunn ikke gjør dette. Mannlighet er noe som utøves hele tiden. Ikke bare i forbindelse med det mange omtaler som ’maskuline’ egenskaper; aggresjon, styrke, fryktløshet og vold, er ikke nødvendigvis det som skal til for å være mann.

Måter å være mann på følger ikke automatisk av etnisitet

Thomas Walle mener det foregår en forenkling og demonisering av menn med innvandrerbakgrunn, og at kategorier som ’den muslimske mannen’ eller ’den pakistanske mannen’ tilskriver egenskaper som antas å gjelde for alle som passer i kategorien. Det mangfoldet i mannlige idealbilder som framheves i majoritetsbefolkningen, blant annet gjennom eksempler som Eminem og David Beckham, synes ikke å gjelde for minoritetsbefolkningen.

– Hvis en mann forteller at han er norsk, så vet vi ikke automatisk hvordan han er mann. Men hvis en mann sier han er pakistansk så ’vet’ vi mye. Da antas det at dersom han ikke er gift, løper han rundt i gatene eller er med i gjeng. Hvis han er gift dominerer han familien sin. Det tas for gitt at man kan slutte automatisk fra etnisk identitet til kjønnsidentitet, det vil si at etnisk identitet bestemmer kjønnsidentitet. Jeg vil imidlertid argumentere for at disse to identitetsprosjektene skjer delvis uavhengig av hverandre. At en mann definerer seg som pakistansk gir ingen absolutt kunnskap om hvordan han i ulike sammenhenger vil velge å uttrykke sin mannlighet, understreker Thomas Walle.

Han viser til at mens 1970-tallets arbeidsinnvandrere stort sett fikk sine koner fra hjemlandet, er mangfoldet større i dag. Mange utfordrer stereotypiene.

– Det er viktig at vi ikke kun betrakter dette som assimilering, men heller som eksempler på at etnisk tilhørighet ikke er en fast ting, men tvert imot noe som er i bevegelse. Det virker opplagt når jeg sier det, men realiteten er at forskere og andre ofte er opptatt av konformitet eller brudd – som om det ikke finnes noe alternativ til dette. For meg er det viktig å understreke at etnisk identitet er en flyktig ting, slik kjønnsidentitet også er det.

Mannlig dominans

Thomas Walle mener demoniseringen av innvandrermenn bidrar til å motarbeide og forsinke likestillingsprosjektet i samfunnet som helhet, fordi det trekker oppmerksomheten bort fra den rådende mannlige dominansen.

– Forestillingen blant mange menn om at alt er ’såre vel’ når det gjelder likestilling i Norge, styrkes av vissheten om at det finnes mange andre miljøer og steder hvor det er verre. I takt med at det rådende mannlighetsbildet har dreid mer mot ’myke’ verdier, som likestilling, omsorg, utseende, blir andre marginaliserte grupper av menn bærere av de etter hvert negative maskuline egenskapene. I denne prosessen skjer det en form for demonisering ved at for eksempel ’styrke’ blir til ’vold’ og ’pågåenhet’ blir til ’aggressivitet’, mener Walle.

Han viser til at mens kriminalitet blant innvandrermenn ofte framstilles som det gjengse, framstilles kriminalitet blant majoritetsmenn som avvik. Norske guttegjenger og gjenger bestående av gutter med innvandrerbakgrunn tolkes og forstås forskjellig.

– Norske gutters streker relateres ikke til som det ’normale’, men framstilles som noe ungdom gjør på vei til ’normalen’. Innvandrergjengene sees ikke på samme vis. Satt på spissen vil jeg si at man skaper et bilde av innvandrermannen som en demon, sier han.

Ikke machomenn

Hans hovedfagsprosjekt handlet om menn og mannlighet i storbyen Lahore i Pakistan.

Han mener det er stor forskjell mellom ’det pakistanske’ slik det framstilles i Norge – og ’det pakistanske’ slik han opplevde det i Pakistan. I Norge framstilles pakistanske menn ofte som macho, med ’rett’ til å være det. Selv ble han slått av hvor lite macho de pakistanske mennene framsto. Han opplevde at konflikter og aggresjon ble forsøkt unngått. Det ble i hvert fall ikke snakket om.

– Men at overgrep ikke synes og snakkes om behøver jo ikke bety at de ikke finnes?

– Jeg fikk ingen indikasjoner på at det de ikke snakket om dekket over en underliggende aggressivitet eller hang til vold blant menn i Lahore, selv om jeg ikke kan vite med sikkerhet hva de foretar seg i sine egne hjem. Det jeg kan si er at bruk av vold og aggressivitet ikke ble tatt opp som tema eller ansett som viktig for å konstitueringen av mannlighet. Avisene rapporterte jevnlig om drap på kvinner og ’ulykker’ på kjøkkenet. De jeg snakket med omtalte dette som forferdelige hendelser som forekom på landsbygda og blant de lavere klassene i byene. Imidlertid er det et poeng at fravær av vold og overgrep også kan forklares med at den sosiale strukturen gir mennene en kontroll som gjør at fysiske overgrep ikke er ’nødvendig’.

Mens vold var tabu, ikke ble snakket om og heller ikke framsto som viktig for mannen - var andre tabuområder i større grad fokusert.

– Forbudte ting, handlinger som er betegnende for en ’dårlig muslim’, som før- og utenomekteskapelige forhold, hasj og alkohol – sto sentralt. Mennenes brudd på sømmelighetsnormene ble betraktet som et viktig aspekt ved det å vise sin mannlighet, mens kvinnenes tilsvarende brudd var uforenlige med det å være kvinne, understreker Thomas Walle.

Bekjemp uakseptabel praksis

Å undersøke mangfoldet i mannlighet blant innvandrermenn, for slik å bidra til å avdemonisere, betyr ikke at det ikke forekommer uakseptabel praksis blant menn med innvandrerbakgrunn. Disse må både avdekkes, kritiseres og bekjempes, understreker Walle.

– På samme måte som blant menn i majoritetsgruppen vil menn med innvandrerbakgrunn ikke nødvendigvis se at handlinger og holdninger som for dem er naturlige, bidrar til underordning og diskriminering. Direkte overgrep må fordømmes og straffes, strukturell diskriminering og undertrykking må angripes på en annen måte.

Omtalte forskere

Omtalte prosjekter

Publisert: 11.08.2003
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet