kjonnsforskning.no

Status for varslet satsing på forskning om homofili

Våren 2001 la Stoltenberg-regjeringen fram en stortingsmelding om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge. Den slo fast at det manglet kunnskap på dette området, og at det var behov for mye ny forskning. Regjeringen ville ha ny forskning på lesbiske og homofiles vilkår i blant annet minoritetsgrupper, i skole og utdanningsinstitusjoner, idrett og arbeidsliv. I tillegg ønsket de mer kunnskap om risiko for selvmord og rusmisbruk – og hvordan dette kan forebygges. KILDEN omtalte den gangen dette som en ’storsatsning på forskning om homofili’. Hva har skjedd?

Mer forskning krever mer penger – og noe mer penger er det blitt. Siri Tønseth, rådgiver i Norges forskningsråd, opplyser at programmet Kjønnsforskning: ’Kunnskap, grenser, endring’, i fjor lyste ut midler til forskning om homofile og lesbiskes levekår. Det skjedde fordi Barne- og familiedepartementet øremerket en bevilgning på 4,5 millioner kroner spesielt til formålet. Utlysningen resulterte i at tre prosjekter fikk penger. De neste 2-3 årene skal det forskes på skeive strategier i idretten, på hvordan hetero- og homoseksualitet framstilles i undervisningen på ungdomsskolen - og på transseksualitet. Med det er de øremerkede midlene brukt opp.

Utgangspunktet for mange av prioriteringene som ble gjort i stortingsmeldingen var rapporten ’Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn ’ som NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) ga ut i 1999. Her er det både gjort dybdeintervjuer og foretatt en spørreundersøkelse som nesten 3000 kvinner og menn besvarte. De spurte ble blant annet bedt om å rangere homopolitiske saker. Den enkeltsaken flest mente burde prioriteres var mer informasjon om homofili i undervisningen i grunnskolen. Over 70 prosent av de spurte mente at dette var viktig. Til sammenligning var det om lag 30 prosent som mente lik rett til ansettelser i Den norske kirke var viktigst, og 25 prosent som var mest opptatt av forebyggende arbeid mot selvmord. Opptattheten av undervisningen i grunnskolen kan skyldes at mange opplever den som dårlig i forhold til homoseksualitet. Hvordan dette egentlig er skal Åse Røthing finne ut mer om. Hennes prosjekt: ’Samliv og seksualitet i ungdomsskolen. En studie av hvordan hetero- og homoseksualitet framstilles i undervisning’, starter på Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo, nå i vår.

Prosjektet om idrett ledes av Heidi B Eng, også hun ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo. Det har tittelen: ’Skeive strategier i idretten: Betydningen av synlige brudd på heteroseksuell praksis i en offentlig kontekst’.

Det siste prosjektet, med tittelen ’Transseksualitet - mellom kropp, kjønn og seksualiteter. Kulturanalytiske perspektiver på kjønnsambivalens’, ledes av Tone Hellesund ved Universitetet i Bergen. Hun er prosjektleder for doktorgradsprosjektet til Tor Folgerø.

I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet nylig bevilget om lag 400.000 kroner til et forprosjekt om lesbiske og homofile i innvandrermiljøer. Formålet er å få mer kunnskap om hvordan lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn opplever sin situasjon, og hvordan de møtes av foreldre, familie og venner. Bera Ulstein Moseng og Thomas Michael Walle, ved NOVA skal gjennomføre forprosjektet.

Barne- og familiedepartementet har også satt av 1,5 millioner kroner til forskning om lesbiske og homofiles historie i Norge. Forskningsrådet har lyst ut disse midlene, og har pr. i dag to prosjekter til nærmere vurdering hos fageksperter, opplyser Siri Tønseth. Her er det imidlertid enda ikke fattet noen beslutning om tildelinger.

Selvmordsforskning på gang

NOVA-rapporten fra 1999 viste at andelen som i løpet av de siste 14 dagene hadde vært plaget av tanker om å ta sitt eget liv, er seks til syv ganger høyere blant lesbiske og homofile enn i den generelle befolkningen. Det er også klart flere som gjør selvmordsforsøk. Hvorfor det er slik, og hva som kan gjøres for å motvirke dette – har seinere vært mye diskutert. Innenfor Velferdsprogrammet til Forskningsrådet er det satt i gang en studie med tittelen ’Den kollektive refleksivitetens bakside? Unge homofile og selvmord’. Prosjektleder er Tone Hellesund. Utgangspunktet for studien er hvordan en ny offentlighet omkring seksuell identitet og ulike seksuelle kategorier, påvirker ungdommers selvbilde, fremtidsvisjoner og fremtidstro. Kan det tenkes at det på noen måter kan være verre for en 14-åring i dag å bli tiltrukket av samme kjønn enn det var for 30 år siden? Ved å øke forståelsen av hva det er i vår kultur som ligger til grunn for den høye risikoen for selvmord i denne gruppen, vil det også kunne legges strategier for å minske presset på de det gjelder.

Det er med andre ord satt i gang flere prosjekter, og andre er rett rundt hjørnet. De vil gi ny innsikt. Noe satsing er det blitt. Spørsmålet er om det er nok til å fylle det dokumenterte behovet for mer kunnskap på dette feltet.

Andre beslektede prosjekter som er i gang:

’Når heteroseksualiteten må forklare seg’ ved Senter for kvinne og kjønnsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i Trondheim (NTNU).

Her er utgangspunktet queer teori, som har bidratt til å flytte fokus over fra 'andre' seksualiteter til heteroseksualitet, som tidligere stort sett har sluppet unna forklaringsplikten og dermed kunnet seile under merket 'helt naturgitt'. Målet er å anvende slike teoretiske perspektiver på norske sammenhenger og tilføre nye perspektiver til seksualitetsforskning, seksualitetsdebatt og til forståelsen av kjønn.

Prosjektleder er Trine Annfelt.

’Den skeive vendingen’ – ved Senter for kvinne – og kjønnsforskning , Universitetet i Oslo.

Dette startet som et forprosjekt flere var involvert i, og det er nå en arbeidsgruppe der flere enkeltprosjekter inngår. Wencke Mühleisen er nylig ferdig med sin doktorgrad. Hun skal nå i gang med et postdoktor-prosjekt med tittelen 'Refleksivitet og autensitet. Iscenesettelse av kjønn og seksualitet i fjernsyn og samtidskunst.' Turid Markussen arbeider med prosjektet 'Forskning som grensepraksis. Hun studerer hvordan forskning fanger opp annerledeshet blant annet i forhold til kjønn og seksualitet. Heidi Eng, og hennes prosjekt om idrett (omtalt ovenfor), inngår også i arbeidsgruppen på Senter for kvinne og kjønnsforskning i Oslo. Eng har sammen med cand.polit Linda Rustad ansvaret for et nytt hovedfagskurs i queerteori: 'Skeive perspektiver på kjønn, og seksualitet'. Queerteori er en samlebetegnelse for en poststrukturalistisk influert kjønns- og seksualitetsforståelse. Den retter blant annet fokus mot brudd på tradisjonelle forskjellskategorie(kvinne/mann, hetero/homo), og talemåter, praksiser og uttrykk/iscenesettelser som produserer mektige diskurser i vår kultur. Kurset vil gå inn i diskusjonene som har vært ført innad i kvinne- og kjønnsforskningen i kjølevannet av skeiv teori.

Publisert: 09.01.2003
© KILDEN. Nettpresentasjon av forskningsprogrammet
Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001—2007
utarbeidet av KILDEN for Norges forskningsråd.
KILDEN
Forskningsrådet